Kort historikk

Helena Petrovna BlavatskyTeosofiens grunnlegger, Helena Petrovna Blavatsky (HPB) (1831-1891) ble født i Jekaterinoslav (nå Dnipropetrovsk) i Ukraina med familienavnet von Hahn. Faren var kaptein, senere oberst i hæren, og moren, født Fadejev, var forfatter og tilhørte en gammel russisk adelsslekt. Moren døde da HPB var 11 år, og HPB og søsteren bodde deretter hos morfar Fadejev, som var guvernør i Saratov og senere i Tblisi. I 1848 ble HPB gift med Nikofor V. Blavatsky, som var viseguvernør i Jerevan, men etter 3 måneder rømte hun fra ham og dro til Istanbul. Deretter dro hun så på reiser til mange land, som er godt beskrevet i boken Blavatsky and her teachers av Jean Overton Fuller. Nylig har Gary Lachman skrevet en god biografi om henne: Madame Blavatsky.

Vendepunktet i hennes liv inntraff i 1851, da hun ved verdensutstillingen i London det år, møtte en embedsmannsdelegasjon fra Nepal i Hyde Park, hvor et av dets medlemmer, en høy hindu, kontaktet henne. Utfallet ble at han inviterte henne til å reise til Tibet for å gjennomgå en undervisning. Tibet var på den tiden et avstengt land og HPBs første forsøk på å komme inn i landet i 1856 lyktes ikke, men hun prøvde på ny i 1868, og denne gang lyktes hun. Hinduen hun møtte i Hyde Park var mester (et medlem av Hierarkiet) Morya, og han bodde nær byen Shigatse (Xigaze) nær sin kollega, mester Kuthumi, som underviste en gruppe studerende, som HPB deltok i, inntil slutten av 1870, da hun dro tilbake til Vesten.

I 1873 dro hun til USA og ble der kjent med oberst Olcott, som i resten av hennes liv ble hennes trofaste ledsager. Sammen opprettet de The Theosophical Society i 1875. I 1877 utga hun tobindsverket Isis Unveiled, a master key to the mysteries of ancient and modern science and theology, og i 1888 sitt hovedverk, tobindsverket The Secret Doctrine, the synthesis of Science, Religion and Philosophy (Den hemmelige lære). I 1889 utga hun The Voice of the Silence og The Key to Theosophy. Senere samlet Annie Besant hennes etterlatte dokumenter og utga dem som 3. del av The Secret Doctrine.

Første bind (med delene 1, 2 og 3) av Den hemmelige lære forklarer universets evolusjon, mens andre bind (med delene 4, 5 og 6) forklarer menneskets evolusjon. Disposisjonen for verket ble utarbeidet av mestrene Morya og Kuthumi, mens store deler av den telepatiske diktaten ble gjort av Kuthumis medhjelper, mesteren DK (Djwhal Kuhl), som var tenåring og deltok i HPBs studiegruppe da hun var i Tibet.

HPB viste tidlig psykiske evner og levde et fargerikt liv. Sent i livet demonstrerte hun materialiseringskunster.

Alfred Percy SinnettAlfred Percy Sinnett (1840-1921) var født i London, men flyttet i 1879 til India, hvor han ble redaktør av dagsavisen The Pioner. Han var interessert i okkulte emner og ble kjent med HPB, som på det tidspunkt også var flyttet til India. Ved hjelp av henne maktet han å kommunisere med mester Kuthumi pr. brev, hvor han fikk svar på en rekke spørsmål. (Disse brevene oppbevares nå i the Britisk Museum i London, og Geoffrey A. Barborka har utgitt boken The Mahatmas and their Letters om saken.) Ved hjelp av de brevlige informasjoner han hadde mottatt utga han bøkene The Occult World i 1881 og Esoteric Buddhism i 1883, som foregrep flere av de forklaringer HPB ga om universets utvikling i Den hemmelige lære. Han utga senere flere bøker om okkulte emner.

Annie BesantAnnie Besant (1847-1933) var født i London og ble kjent som kvinnesaksforkjemper og sosialist. Som HPB hadde hun også bak seg et mislykket ekteskap. Vendepunktet i hennes liv kom da hun ble bedt om å skrive en bokomtale om Den hemmelige lære. Etter å ha lest verket oppsøkte hun HPB, og møtet gjorde et så sterkt inntrykk på henne at hun sluttet seg til The Theosophical Society og overtok ledervervet, da HPB døde i 1891. Hun utga etter hvert en stor mengde bøker og skrifter, flere i samarbeide med C.W. Leadbeater. Hennes publikasjoner kan lastes ned fra nettstedet: www.onlinebooks.library.upenn.edu.

Charles Webster LeadbeaterCharles Webster Leadbeater (1854-1934) var også født i England og utdannet seg som anglikansk prest, men hans åndelige interesser gjorde at han brøt med kirken og sluttet seg til The Theosophical Society, der han ble en nær medarbeider og ledsager for Annie Besant. I boken The Astral Plane, utgitt i 1896, har han omtalt hvordan mester Kuthumi veiledet ham i å utvikle sine intuitive evner gjennom en spesiell meditasjon. I flere av de bøker han og Annie Besant utga sammen, utviklet de forklaringene uavhengig av hverandre på grunnlag av sine intuitive ferdigheter. Deretter sammenlignet de resultatene og skrev ned det de hadde felles. Bøkene han skrev kan fritt lastes ned fra nettstedet: blavatskyarchives.com.

Helena RoerichHelena Roerich (1879-1955) ble født i St. Petersburg i Russland og giftet seg i 1901 med maleren Nicholas Roerich. Hun deltok på flere reiser til Asia sammen med sin mann. Senere oversatte hun HPBs Den hemmelige lære til russisk og utga deretter de såkalte Agni Yoga-bøkene, der flere var telepatisk diktert av hennes mester Morya og en (The Call) av Kristus selv.

Alice A. BaileyAlice A. Bailey (1880-1949) ble født i Manchester i England i en aristokratisk familie og fikk en kristen oppdragelse. Da hun var 15 år og alene hjemme en søndag, fikk hun plutselig besøk av en fremmed mann med turban, som anbefalte henne å utvikle større selvkontroll med henblikk på et arbeide han planla for henne. Senere lærte hun at den besøkende var mesteren D.K., som senere dikterte hennes bøker. I 1902 sluttet hun seg til YMCA og ble i 1907 sendt til India, hvor hun traff sin ektemake, presten Walter Evans. De flyttet til USA, men ekteskapet ble stormende og AAB tok ut skilsmisse og flyttet med sine tre barn til vestkysten, hvor hun livnærte seg ved å legge sardiner i bokser. Her ble hun kjent med HPBs Den hemmelige lære og ble raskt en førende kraft i det lokale teosofiske miljøet. Her traff hun Foster Bailey (1888-1977), som hun giftet seg med. I 1919 hørte hun overraskende en innvendig stemme som sa: «Det er ønskelig at det blir skrevet noen bøker for offentligheten. Du kan skrive dem. Vil du gjøre det?» Spontant svarte hun: «Slett ikke. Jeg er ingen forbannet psykisk, og jeg ønsker ikke å bli trukket inn i noe slikt.» Etter tre uker kontaktet stemmen henne igjen, og argumentasjonen mellom de to endte med at hun aksepterte å skrive ned etter stemmens telepatiske diktat de første sidene av hennes første bok Innvielse, som et prøveprosjekt. Det ble starten på et forfatterskap på mer enn 10.000 sider, som samlet utgjør en grunnstamme av teosofisk litteratur.

Benjamin CremeBlant nålevende er Benjamin Creme (1922-) den toneangivende. Han ble født i Glasgow og er utdannet som kunstner. Han ble tidlig interessert i UFO-er, og han har forsikret at han personlig kan innestå for George Adamskis UFO-erfaringer. Han ble kjent med teosofien gjennom Alice A. Baileys bøker og første gang telepatisk kontaktet av sin mester (hvis navn ikke er kjent) i 1959 og bedt om å skrive ned hans telepatiske meldinger. I 1875 holdt han sitt første foredrag i Friends House Euston Road i London, hvor han fremdeles holder foredrag. Han fortalte at Hierarkiets leder, Maitreya Kristus, forberedte sin offentlige fremtreden. (Kristus er en stillingsbetegnelse for lederen av planetens åndelige Hierarki, mens Maitreya er navn på den som besitter stillingen.) Senere fortalte han at Maitreya hadde forlatt sitt gamle oppholdssted i Shigatse i Tibet og fløyet til London, hvor han hadde bosatt seg i det muslimske miljøet. Creme har utgitt flere bøker, hvor han har forklart bakgrunnen og hensikten med Maitreyas planlagte misjon som verdenslærer for menneskeheten. Etter at Maitreya har trådt frem for offentligheten, vil han ifølge Creme bli supplert av ca. 40 andre mestere fra Hierarkiet, som samlet vil utgjøre en formidabel kraft for omskaping av kulturen på jorden gjennom Vannmannens tidsalder, som veiledere for menneskeheten. Cremes bøker kjennetegnes av aktualitet og klarhet. Dessuten utgir han bladet Share International, som har en spørsmål- og svar-spalte, som gjør bladet svært aktuelt. Dertil kommer Cremes informasjoner om kjente avdødes utviklingsgrader og strålestruktur, som samlet har gjort teosofien langt mer konkret enn tidligere teosofisk litteratur.